Om betydningen av frigjøringen av Raqqa

Solidaritet med Kurdistan gratulerer alle kurdere med frigjøringen av Raqqa i oktober 2017. Seieren over IS i Raqqa er en ny bekreftelse  på at flerkulturelle SDF (Syrias demokratiske styrker) som kurdere var pådrivere for å opprette,  står i fremste rekke i kampen mot terroristorganisasjonen.

IS er derimot langt i fra  utryddet. Utenlandsk militær innblanding og ødeleggelsen av først Irak og deretter Syria, la grunnlaget for at IS kunne vokse fram.

Militær innsats har vært  nødvendig og er fortsatt nødvendig for å ta fra IS kontrollen over landområder. Men grunnlaget for IS og lignende terroristgrupper kan ikke fjernes med våpen. Den dype økonomiske og sosiale krisen i Irak og Syria må løses. Hvis ikke vil IS eller lignende grupper vokse frem på nytt. SDF-alliansen viser vei også for den sosiale og politiske løsningen som kan fjerne grunnlaget for nye innbyrdes kriger mellom de mange folkegruppene i regionen.

Statene som skapte vekstgrunnlaget for IS og bidro til ødeleggelsen av Raqqa, Kobanê og andre byer, må finansiere gjenoppbyggingen. Norge, som fortsatt støtter Tyrkias ødeleggende krig mot kurderne i Irak, Syria og Tyrkia, har også et medansvar.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer regjeringen til å opprette kontakt med sivile myndigheter i Raqqa og Kobanê og å bidra økonomisk og humanitært til gjenoppbyggingen. Dette er også nødvendig for at flyktninger og internt fordrevne skal få mulighet til å vende tilbake.

Vedtatt av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan 19. november 2017.

Reklamer

Stans Erdogans krig mot kurderne og isolasjonen av Öcalan!

Tyrkia fortsetter sin brutale krig mot kurderne i Sørøst Tyrkia, utenfor medienes søkelys. Aftenpostens Tor Arne Andreassen er et hederlig unntak. Han rapporterte 3.november at denne krigen, i dag Europas blodigste, har krevd over 3 200 liv siden den blusset opp igjen i juli 2015.

FNs høykommisariat for menneskerettigheter (OHCHR) la i mars 2017 fram en omfattende dokumentasjon på overgrepene som følge av krigen. De kritiserte tyrkiske myndigheter for ikke å tillate at humanitære organisasjoner slipper inn i krigsområdene. Nærmere en halv million i denne landsdelen ble interne flyktninger mellom juli 2015 og desember 2016.

Tyrkiske myndighetene holder ødelagte bydeler avstengt for de som bodde der. Nå pågår gjenoppbygging som er strippet for kurdisk historie og arkitektur. Områder på UNESCOs verdensarvliste, som Diyarbakir Sur og Hasankeyf, er i ferd med å gå tapt.

Fengsling av parlamentarikere
Vestlige enkeltpersoner og organisasjoner, samt FN- og EU-organer, protesterer prisverdig mot Tyrkias forfølgelser og tilsidesettelse av rettssikkerhet og andre demokratiske rettigheter for forfattere, journalister, jurister og andre. Dessverre er protestene svake mot de omfattende forfølgelsene av kurdiske talspersoner og aktivister. 10 000 medlemmer av det tredje største partiet i den tyrkiske Nasjonalforsamlingen, HDP, har vært arrestert og reist sak mot og nærmere 3000 sitter fengslet. Staten har avsatt de fleste ordførere fra det kurdiske partiet DBP og erstattet dem med regimetro menn. Også mange av ordførerne sitter fengslet. 55 av HDPs 59 parlamentsmedlemmer er fratatt immuniteten, og 11 av dem, inkludert de to lederne i partiet, har nå sittet fengslet i ett år. De to lederne har anklager mot seg med strafferammer på henholdsvis over 80 og 180 år. Neste rettsrunde mot dem er i Ankara i desember.

Verden er opptatt av krigene i Syria og Irak, mens den bortgjemte krigen i Sørøst Tyrkia får fortsette. Befolkningen i Sørøst-Tyrkia trenger vår oppmerksomhet og støtte. Også fra myndigheter og organisasjoner i vårt land.

Öcalan-saken avgjørende
Kurderlederen Abdullah Öcalan har i mer enn 18 år sonet en livstidsstraff på fangeøya Imrali. For å få avsluttet krigen og satt fredsprosessen på sporet igjen, er det avgjørende at den rettsstridige og inhumane isolasjonen av han opphører. Hans advokater har ikke fått besøke han siden 2011. Fra høsten 2012 var han likevel en sentral aktør for å få gjenopptatt fredsprosessen. I årene som fulgte hadde han en viss kontakt med omverdenen. Men fra 5.april 2015 har isolasjonen vært total, med unntak av at en bror fikk besøke han i september 2016.

Fengselsmyndighetene benekter rykter om at hans helsetilstand er kritisk, og at han kan være død. Men verken advokater eller familie får besøke han. Kurderne har nå en kampanje for at Europarådets komite for beskyttelse mot tortur (CPT) skal besøke han.
Regjeringen, Stortinget og menneskerettighetsorganisasjoner må legge press på Erdogan-regjeringen for at den skal godta dette.

Vedtatt av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan 19. november 2017.

Lesestoff om Kurdistan av Erling Folkvord

Co-leder i Solidaritet med Kurdistan, Erling Folkvord, har skrevet flere reportage om situasjonen i Kurdistan. Her kan dere lese mer! Alle reportage har vært publisert i Dag og Tid.

Korfor står tyrksiek styrkar framleis i Syria?
DT-2017.09.01 Side 10. Korfor står tyrkiske styrkar .._
DT-2017.09.01 Side 11. Korfor står tyrkiske styrkar .._

Den nye delinga av Midtausten
DT-2017.10.06 Side 12 Den nye delinga av Midtausten
DT-2017.10.06 Side 13 Den nye delinga av Midtausten

Kan terrorister igjen få makta i Raqqa
DT-2017.10.27 side 8 Kan terroristar igjen få .._
DT-2017.10.27 side 9 Kan terroristar igjen få .._

Kraftige reaksjonar mot kurdisk sjølvstende
DT-2017.10.13 Side 14 Kraftige reaksjonar .._
DT-2017.10.13 Side 15 Kraftige reaksjonar .._


Solidaritet med Kurdistan i Fredrikstad har avholdt årsmøte

Uttalelse fra årsmøtet i Fredrikstad 19. oktober

Fredrikstad lokallag av Solidaritet med Kurdistan ble stiftet i April 2017. Vi har i tiden siden stiftelsen drevet informasjonsarbeid ved å arrangere åpne møter og hatt filmvising.

 

Solidaritet med Kurdistan er en partipolitisk uavhengig solidaritetsorganisasjon som har som hovedmål å være en aktiv pådriver for kurdernes menneskerettigheter og for det kurdiske folkets demokratiske, sosiale og nasjonale rettigheter.

 

I Fredrikstad og resten av Østfold ønsker vi å arbeide for dette ved blant annet å:

 

  • Øke forståelsen for kurdernes situasjon og deres kamp for sine rettigheter, og ved å formidle kurdisk kultur.
  • Påvirke norske myndigheter til å støtte kurderne mot diskriminering og direkte forfølgelse fra myndighetene i de statene hvor kurderne bor. Det gjelder også i land hvor de bor i eksil.
  • Samarbeide med lokale kurdiske organisasjoner og foreninger.
  • Bidra til at folk besøker Kurdistan og sjøl skaffer seg informasjon om situasjonen der.

Reisebrev om folkeavstemminga i Sør-Kurdistan

Reisebrev fra Erling Folkvord.

Klikk på bilete for større versjon og biletetekst

Eg er i Bashur  (Sør-Kurdistan eller Nord-Irak som er det vanlege i norske media). Har sett på  gjennomføringa av folkeavstemminga om korvidt Sør-Kurdistan skal bli  ein sjølvstendig stat. KDP, partiet til «president» Mesud Barzani, hadde invitert meg til å vere valobservatør. Eg sa ja, og reiste som privatperson, ikkje som representant for Solkurd. Eg skriv «president» fordi Barzani sin presidentperiode gjekk ut i august 2015 og fordi han stengte parlamentet to månader etterpå. Ein son er sjef for tryggingstenesta. Ein nevø er statsminister.

Etter det eg sjølv såg, saman med tre andre frå Norge, og etter å ha snakka med andre observatørar, er eg ikkje i tvil om at folkeavstemninga vart gjennomført på ein korrekt måte. Ordninga inne i stemmelokala likna på eit norsk vallokale. Kva som hende før valdagen, veit eg ikkje noko om.

Massivt JA-fleirtal, men berre 50 prosent frammøte i Silemanî.

Valdeltakinga var 72 prosent, men varierte mellom landsdelane.  Av desse var det 93 prosent som stemte JA. Berre 50 % møtte fram i vallokala i Silemanî-provinsen der opposisjonspartia PUK og Gorran (Forandring) står sterkt. Ei kampanje for å utsetje folkeavstemminga  hadde stor oppslutning der.

Om vi summerer, så har 67 prosent av dei som har stemmerett, stemt JA. «President» Mesud Barzani og statsminister Nechirvan Barzani seier at dette er JA til å føre forhandlingar med den irakiske regjeringa. Det er ikkje snakk om å erklære oppretting av staten Kurdistan no. Dei legg vekt på at KRG (Den kurdiske regionale regjeringa) ønskjer fredelege forhandlingar med den irakiske regjeringa med sikte på at Irak og KRG skal skilje lag som vener om to år. Den irakiske regjeringa svarar at det ikkje blir forhandlingar før KRG annullerer resultatet av folkeavstemminga.

Du kan lese meir om KRG sine synspunkt her: http://cabinet.gov.krd/?l=12 Dei KRG-venlege nettavisene Rudaw http://www.rudaw.net/english/kurdistan   og Kurdistan24 http://www.kurdistan24.net/en/  har og brei dekning. Ei litt anna vinkling finn du på uavhengige  ekurd.net  http://ekurd.net/ og Kirkuknow http://kirkuknow.com/

Straffetiltak frå Tyrkia og frå regjeringa i Irak

Bagdadregjeringa og nabostatane har svara med trugsmål om straffetiltak. Nokre er alt gjennomført. Den irakiske regjeringa har for eksempel stengt flyplassane i Hewler (Erbil) og Silemanî for trafikk til og frå utlandet. Ifølgje ANF News – som er sympatisk innstilt til PKK – gjennomførte Tyrkia  27. september ein militær operasjon mot  landsbyane  Beg, Seklê og Petrotê i Barzan-området.  Dette er heimeområdet til Barzani-familien. https://anfenglish.com/features/barzan-region-is-under-the-guerrillas-protection-22451

Murat Karayilan seier på vegne av PKK at dei vil forsvare Sør-Kurdistan viss Tyrkia går til åtak: https://anfenglish.com/features/we-will-defend-southern-kurdistan-in-case-of-a-turkish-attack-22476

Sjølvråderett eller ikkje for dei som bur i Sør-Kurdistan?

Kommentarane frå utanlandske regjeringar er stort sett negative – eller ingen reaksjon. Ein talsperson for den sosialdemokratiske  gruppa i EU-parlamentet seier rett ut at  gruppa ikkje godtar sjølvråderett for kurdarane. Kurdiske Middle East Diplomatique, som er basert i Brussel skriv om dette: http://www.med-diplomatic.com/nuce.php?aid=885

Det kan bli dramatiske veker og månader framover.

Så er det eit politisk spørsmål om korvidt folkeavstemming no var klokt. Og kva slags motiv regjeringspartiet KDP hadde for å rigge  til folkeavstemminga.  Personar frå Silemanî som eg snakkar med, har ulike standpunkt om sjølve folkeavstemminga. Men på tvers av dette, meiner dei motivet for «president» Barzani var å styrke hans eiga stilling.

Vi som ikkje er frå Sør-Kurdistan kan og bør diskutere, men eg meiner at vi bør respektere at dette er problemstillingar befolkninga i Sør-Kurdistan må avgjere. Vi bør respektere den nasjonale sjølvråderetten til dei som bur i Sør-Kurdistan, uavhengig av kva standpunkt vi sjølv har. Samtidig er det rimeleg at regjeringa her drøftar vegen vidare med kurdarar i dei andre tre delane av Kurdistan.

Respekter kurdernes rett til selvstendighet!

Uttalelse fra lokallaget i Trondheim.

21949830_10154794255696466_4148499227925519212_o

Markering til støtte for folkeavstemningen i Trondheim.

 

Den 25 september ble det gjennomført en folkeavstemning i de kurdiske delene av Irak. 93% av de frammøtte stemte for å løsrive seg, og opprette en selvstendig kurdisk republikk. Dette er et svært tydelig signal om hva befolkningen ønsker, et signal hverken den irakiske regjering i Bagdad eller myndighetene i andre land bør overse.

Kurdernes ønske om selvstendighet springer ut av  vonde erfaringer fra hundre års samliv med det arabiske flertallet i staten Irak, et samliv kurderne aldri har ønsket, og som har påført dem undertrykkelse, krig og folkemord. Den kurdiske regionen i Irak har siden 1991 utviklet sine egne institusjoner. Ikke alle som stemte for uavhengighet er fornøyd med disse institusjonene, men de anser at det er kurderne selv som må rydde opp. Innblanding fra Bagdad vil ikke være til hjelp.

Trondheimslaget av Solidaritet med Kurdistan mener det internasjonale samfunnet må anerkjenne den kurdiske befolkningen i Irak sin rett til selvbestemmelse, og legge til rette for forhandlinger mellom Arbil og Bagdad så vel som med nabolandene. Norge og andre land må støtte den demokratiske utviklinga i det kurdiske samfunnet og bistå med kunnskap og erfaring i utvikling av en åpen og rettferdig forvaltning av oljeressursene i Kurdistan.

Det kurdiske folk har vist hva de ønsker.

Trondheim lag av Solidaritet med Kurdistan
Jan B. Vindheim (styreleder)

Rettssaken mot Figen Yuksekdag

 – Sincan fengsel og rettssal 70 km utenfor Ankara – 18 September 2017


Da det pro-kurdiske partiet HDP inviterte til internasjonal solidaritet i forbindelse med del II av denne rettssaken, stillte det europeiske solidaritetsapparatet opp.  Tidlig morgen 18 September møttes to representanter fra det franske Jean-Luc Mélenchon’s parti, en fransk/kurdisk jurist, en journalist fra den britiske avisen Morning Star, flere jurister fra England og Italia samt representant fra «Solidaritet med Kurdistan», Norge – til briefing og reise ut til Sincan fengslet, hvor rettssaken skulle finne sted.

Tradisjonen tro var det hele meget godt organisert av kolleger fra HDPs hovedkontor i Ankara.  De hadde i flere dager forsøkt å forhandle frem til tilstedeværelse under selve saken, noe som til det aller siste – og starten av rettshandlingene, var usikkert og hele tiden forandret.

Det endte med at kun en representant fra IPU (Interparliamentary Union) i Geneve, Sveits, og en tyrkisk ansatt ved EU-delegasjonen i Ankara, fikk være tilstede – fra den internasjonale gruppen.  Flere ambassaderepresentanter, bl a fra Norge og Canada, ble nektet adgang.

Figen Yüksekdağ valgte selv å ikke være tilstede i rettssalen.  Hun protesterte mot at dommere og myndigheter valgte en så liten rettssal, med plass til kun 20 personer – og sa at dette er en valgt handling fra myndighetene’s side, for å skjule fakta for nasjonal og internasjonal presse, organisasjoner, enkeltpersoner, myndigheter og politikere.  Hennes melding var klar, gjennom en av hennes advokater: «Jeg aksepterer ikke denne ulovligheten.  Hvis vårt folk, våre ledere, våre medlemmer og våre advokater er forhindret fra å høre meg snakket fritt, vil jeg ikke være tilstede i denne rettssalen.»

Se også link til Morning Star (UK) skrevet av journalist Steve Sweeney.

Ny runde i rettssaken er berammet til 6 Desember 2017.

«Solidaritet med Kurdistan» var i sommer representert (Arnljot Ask) ved første del av rettsrunden mot Yuksekdag, og nå i September (Bente Knagenhjelm).

Ved ny rettsrunde i Desember vil det være svært viktig at det fortsatt vises sterk solidaritet, derfor oppfordres politiske partier, humanitære organisasjoner og andre aktuelle, til å aktivt vise denne solidariteten, ved å være med videre, og å reise til Tyrkia.  Tilstedeværelse er verdsatt kanskje utover det vi kan forestille oss.

Av Bente Knagenhjelm, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

Belgisk domstol: PKK er ikke en terroristorganisasjon

Etter ønske fra den tyrkiske staten tok  belgisk påtalemyndighet ut tiltale mot 36 kurdiske politikere og en kurdisk TV-kanal. Politikerne ble tiltalt for å være ledere av en terroristorganisasjon. Påtalemyndighetren  så på PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet) som en terroristorganisasjon. Rettsprosessen har pågått i 11 år.

Påtalemyndigheten anka den første dommen.  14. september forelå  kjennelsen fra appelldomstolen. Domstolen fastslår

«at det pågår en væpnet konflikt i Tyrkia og at PKK er en krigførende part i konflikten og at den derfor ikke kan ansees å være en terroristorganisasjon.»

Ut fra dette fastslår appelldomstolen at  lovgivning mot terrorisme ikke kan brukes mot PKK og kurdiske institusjoner.

Dommen sier at «PKKs mål ikke er å terrorisere befolkningen», men å kjempe for kurdernes rettigheter.  Videre heter det at  militære aksjoner fra Folkets forsvarsstyrker (HPG) ikke er rettet mot innbyggerne, selv om det kan  forekomme at sivile blir skadet i aksjoner mot militære mål. Folkets forsvarsstyrker er det som ofte omtales som PKK-geriljaen.

Et annet viktig punkt i dommen gjelder forholdet mellom PKK og TAK.  TAK (Kurdistans frihetsfalker – Teyrbazen Azadiya Kurdistan) ble dannet i 2004. Denne gruppen har gjennomført flere væpnete aksjoner og noen av dem har vært rettet mot sivile mål. Tyrkias påstand har vært at TAK er tilknyttet PKK og gjennomfører aksjoner etter ordre fra ledelsen i PKK.

Den belgiske appelldomstolen fastslår at det ikke foreligger bevis som knytter TAK til PKK, slik den tyrkiske staten har påstått.

Arbeidsutvalget i Kurdistan Nasjonalkongress (KNK) sier dommen viser at den kurdiske kampen er legitim. KNK oppfordrer alle medlemslandene i EU til å fjerne PKK fra deres lister over terroristorganisasjoner. Oppfordringen gjelder ikke Norge ettersom PKK ikke står på den norske listen over terroristorganisasjoner.

Noen av de mest kjente politikerne som var tiltalt, er Zubeyr Aydar, Remzi Kartal og Adem Uzun.  Fra 1991 var Aydar  medlem av det tyrkiske parlamentet.  Han representerte Demokratipartiet (DEP) som ble forbudt i 1994. Han klarte å flykte til utlandet da flere av DEP-representantene i mars 1994 ble arrestert i parlamentet. De ble  senere dømt til lange fengselsstraffer. Både Aydar og Kartal har politisk asyl i Belgia.

Kurderne ut av Irak?

Av Jan B Vindheim, landsstyremedlem Solidaritet med Kurdistan og fylkestingsrepresentant i Sør-Trøndelag for MdG

25. september i år blir det arrangert folkeavstemning i den kurdiske delen av Irak. Velgerne skal ta stilling til om regionen skal løsrive seg fra den arabiske delen av landet. Det er ventet overveldende ja-flertall, om kanskje ikke så stort som ved en tilsvarende avstemning i 2005 da mer enn 98 % stemte for uavhengighet.

Når det ventes færre ja-stemmer denne gangen er det fordi folkeavstemningen inngår i et politisk spill. Massoud Barzani, som leder KDP, det største partiet i irakisk Kurdistan, beskyldes for å bruke folkeavstemningen til å avlede oppmerksomheten fra det pinlige faktum at hans mandat som president utløp i 2013. Samt at han har satt det kurdiske parlamentet ut av funksjon. To viktige opposisjonspartier, reformpartiet Gorran og islamistpartiet Komal, hevder at en folkeavstemning må forankres i parlamentet. Det viktige partiet PUK vil ha også ha parlamentet i funksjon igjen, men aksepterer likevel at folkeavstemningen arrangeres som planlagt – tre måneder før  valget til nytt kurdisk parlament..

Kritiske røster peker dessuten på at den kurdiske regionen ikke har økonomisk grunnlag for å erklære seg uavhengig. Regionen er rammet av økonomisk krise forsterket av omfattende korrupsjon og nepotisme. Situasjonen blir ikke bedre av at regionen i løpet av de siste 3 åra har tatt imot nærmere 2 millioner flyktninger, hovedsakelig fra andre deler av Irak, men også flere hundre tusen fra Syria.

Massoud Barzani og hans KDP hevder at dette er det rette tidspunktet for å rive seg løs fra Irak, fordi kurdiske styrker har kontroll over det meste av de områdene de gjør krav på og fordi sentralregjeringa i Bagdad er svekket av indre maktkamper og av krigen mot Daesh.

De kurdiske partiene hevder alle at de respekterer dagens statsgrenser. Like fullt omtaler de rutinemessig et Kurdistan som omfatter deler av så vel Tyrkia og Iran som Syria  og Irak. Mange kurdere bærer smykker som viser dette Stor-Kurdistan. Kurdernes drøm om en egen stat skremmer nabolandene Iran og Tyrkia som begge har en stor kurdisk befolkning. Både i Tyrkia og Iran opererer kurdiske geriljagrupper med baser i Irak. Et selvstendig Kurdistan vil få en vanskelig balansegang mellom hensynet til nabolandene og den tradisjonelle viljen til å gi rom til kurdiske eksilorganisasjoner.

Et selvstendig Kurdistan vil være avhengig av nabolandene. Både fra Ankara, Teheran og Bagdad blir det protestert mot den planlagte folkeavstemningen, men protestene avviser ikke kurdernes rett til å opprette en egen stat. Mange faktorer taler for at et selvstendig Kurdistan vil bli akseptert. Det er betydelig økonomisk integrasjon mellom Tyrkia og den kurdiske regionen. Oljeledningene som skal være det økonomiske grunnlaget for kurdisk selvstendighet går gjennom Tyrkia, noe som gir Tyrkia en stor grad av kontroll. Sammen med det gode forholdet mellom presidentene Erdogan i Ankara og Massoud Barzani i Arbil, gjør dette at Tyrkia kan akseptere det kurdiske statsprosjektet.

Den irakiske sentralregjeringa har i realiteten avskrevet den kurdiske regionen, og ledende kurdiske politikere jeg har snakket med later til å være sikre på å få til en skilsmisseavtale med Bagdad. Imidlertid kan det bli krangel når boet skal fordeles. Kurderne gjør krav på betydelige områder i tillegg til de tre provinsene som formelt inngår i dagens selvstyrte region. I oljebyen Kirkuk, som har vært under kurdisk kontroll siden 2014, vaier det kurdiske flagget fra offentlige bygninger.

Lenger vest har kurdiske styrker tatt kontroll over store deler av Ninava-provinsen, som rommer et mangfold av religiøse og etniske grupper. Disse minoritetene er skeptiske til de kurdiske partiene, men skepsisen til de arabiske muslimene er nok enda større.

Problemene er enda større rundt fjellmassivet Shingal (Sinjar på arabisk). Her bor det hovedsakelig jesidier, som hates og foraktes av både islamister og mange vanlige muslimer.  Området er nå splittet mellom ulike væpnede fraksjoner, hvorav flere er knyttet til regjeringa i Bagdad. Fakta på bakken kan her avgjøre den framtidige grensa mellom Kurdistan og Irak.

Bazanis KDP reiser nå verden rundt for å samle politisk støtte til kurdisk selvstendighet. Internasjonalt er det foreløpig bare Israel som har gitt klar støtte, men det er mange i Washington og andre vestlige hovedsteder som vil ønske en kurdisk stat velkommen når den først er etablert. Noen frykter Kurdistan kan bli rammet av slike konflikter som har ødelagt Sør-Sudan. Mot en slik utvikling taler det faktum at Kurdistan har utviklet sine institusjoner siden 1991. De store kurdiske partiene KDP og PUK kjempet sin borgerkrig for 20 år siden. og vil avgjort ikke ønske en ny runde.

Det vil ganske sikkert ta tid fra en vellykket folkeavstemning til en formell uavhengighets-erklæring, men de fleste observatører innser nå at bare er et spørsmål om tid før verden rommer et selvstendig Kurdistan.

Markering til støtte for folkeavstemningen i Trondheim.

 

Her finner du mer som Jan Bojer Vindheim har skrevet fra Sør-Kurdistan:

Intervju med Massoud Barzanis utenrikspolitiske rådgiver Hoshyar Siwaily (2017)

Intervju med PUK-veteran  Barham Salih (2017)

Oversikt over situasjonen til de etniske og religiøse minoritetene rundt Mosul (2017)

Om den assyriske minoriteten i Kurdistan

Om og med  den kurdiske  militslederen Hayder Shesho (2017)

Situasjonen på Sinjar sommeren 2017

Spenningene mellom yezidiene og  den kurdisk nasjonalismen (2011)

Anfal og Halabja: Saddam Husseins folkemord i Kurdistan (2008)

Mullah Krekar og andre islamister i Kurdistan (2006)